Det er viktig å få sol på kroppen. Solen gir oss D-vitaminer og ny energi og livslyst etter en lang vinter. Det er også viktig å sole seg med måte. Skandinavere har ofte hastverk med å bli brune når solen og varmen kommer om sommeren. Mange blir ender opp med å bli solbrente, enten fordi de har for lite kunnskap om UV-stråling og/eller fordi det ikke beskytter seg godt nok.
Årsaken til at huden blir solbrent er at du har vært i solen og fått en større UV-dose enn det huden din faktisk tåler.
I dag finnes det enkle midler for å unngå dette. Solplasteret "personlig UV-varsler" skifter farge i solen og hjelper deg til å vite hvor mye sol/UV-stråler huden blir utsatt for, og på denne enkle måten "varsles" du om at du må smøre deg på nytt med solkrem eller at du bør forlate solen - ellers vil du trolig bli solbrent!

Sjekk hvilken hudype du har og hvor mye sol du tåler med CleverTan.com

Jobber du som lærer har du nå en unik mulighet til å visualisere solen på en enkel måte med SolSkolen

SunCare Guide

Solkremen SunCare
SunCare sol- og brennmanetbeskyttelse har en kombinasjon av fysiske og kjemiske filtre og følger kosmetikkbransjens standard for solbeskyttelse The European Cosmetic Toiletry and Perfumery Association (COLIPA).

For at det skal bli enkelt å velge hvor høy solfaktor du trenger har AC-SunCare Institute laget SunCare-guiden.
SunCare-guiden bruker samme internasjonale fargesystem som WHO bruker for å angi solstyrke. Dette fargesystemet er også implementert i solsimulatoren CleverTan.com

CleverTan.com
CleverTan.com inneholder en rekke kalkulatorer for å kunne gi deg svar på spørsmål som:

1. Hva er din hudtype, og hvor mye sol tåler din hudtype?
2. Hva er dagens UV-indeks?
3. Hvordan velge riktig styrke og mengde på solbeskyttelsen du skal smøre deg med?
4. Hvilken solfaktor trengs for å være i solen i X antall timer?

SunCare-guiden om solbeskyttelse
"Sun protection Factor" , eller SPF, betyr at hudens egenbeskyttelse forlenges med det samme antall ganger som den angitte SPF'en på flasken. Bruker man eksempelvis faktor 15 vil det altså ta 15 ganger så lang tid før samme dose sol treffer huden. Dette forutsetter at huden har blitt smurt inn med en mengde solkrem tilsvarende 2mg krem pr cm2 hud. se CleverTan.com

SunCare-guiden om hudtype
Vi har valgt å dele opp egenbeskyttelsen til hudtypegruppene i 3 fargekoder. Disse fargekodene representerer den maksimale soldose huden tolererer.
Denne soldosen er beregnet ut i fra hvor brun huden er i utgangspunktet samt den egenbeskyttelsen huden besitter.
For å beskrive soldosen brukes benevnelsen MED, som er en forkortelse for "Minste Eryteme Dose". MED er definert som den minste stråledosen som skal til for å produsere en såvidt synlig rødhet i huden.
Eksempelvis tåler hudtype I omtrent 0,7 til 1,2 MED hvis utgangspunktet er vinterblek hud. På sensommeren vil den samme hudtypen naturlig nok ha blitt mer brun, og vil da tåle dobbelt så mye MED.
Til sammenligning vil en vinterblek hudtype IV tåle en soldose på omtrent 2,5 MED tidlig i sesongen, mens den tåler hele 8,5 MED på sensommeren.

SunCare-Guide om å smøre seg

Klikk på bildet for å blåse det opp til plakat-størrels.

Vi har laget en meget enkel "pekefingermetode" som er basert på oppdeling og gruppering av den totale hudflaten. Hudflaten deles opp i 11 omtrent like store deler, og hver del utgjør ca 9 % av den totale hudflaten. Størrelsen på kroppen din vil være tilnærmet proposjonal med størrelse på pekefingeren din. Smører man 2 pekefingerlengder med solkrem jevnt fordelt på de 11 hudområdene, vil man ha smurt kroppen med anbefalt mengde solkrem som er ca 2 mg krem pr cm2 hud. Skal man oppnå den faktoren som er angitt på solkremflasken, er man nødt til å smøre seg med 2 mg/cm2. Det er svært få som smører seg med en mengde somm tilsvarer 2 mg/cm2 , men vi håper vår pekefingermetode kan bli en huskeregel som hjelper folk til å smøre seg med riktig mengde. Pekefingermetoden er også et viktig hjelpemiddel for å beregne tiden man kan være i solen når man ikke har husket å kjøpe solplasteret "Personlig UV-varsler". Den solfaktor verdien som står på solkremflasken illustrerer hvor mange ganger lengre man kan være i solen ut i fra hudtypen sin. Denne doserings guiden er opprinnelig utviklet av Brian Diffey, professor ved Regional Medical Physics Department, Newcastle General Hospital samt Steve Taylor, general practitioner, New Zealand. Bruker du eksempelvis kun 1/4 pekefingerlengde solkrem? Simuler din solkrem mengde i solsimulatoren CleverTan.com. Du får blant annet svar på hvilken beskyttelse denne solkremmengden gir og hvor lenge du kan være i solen med denne beskyttelsen.

Hvorfor er for mye sol skadelig?
Solen ødelegger hudens bindevev (kollagen og elastin) og starter en betennelsesprosess som bryter ned hudens immunforsvar. Det dannes frie radikaler som oksiderer cellene og gjør at de harskner. Prosessen fortsetter også etter at man har solt seg. Hver gang man soler seg, starter prosessen på nytt. Resultatet er at huden blir stadig grovere, stadig mindre elastisk og det dannes rynker. Huden beskytter seg på to måter. Delvis fortykkes den for å hindre strålene i å trenge igjennom, og delvis dannes et beskyttende pigment som gjør huden brun. For mye sol kan gi en varig fortykkelse. Huden blir da garvet og får dype furer.

Hvorfor bør jeg sole meg langsomt?
Den gyldne brunfargen som vi liker å ha er desverre et tegn på at huden allerede er skadet. Både UVA- og UVB-strålene setter i gang en pigmentering som gjør at huden blir brun.
Mens UVA-strålene farger melanin som allerede er i huden, stimulerer UVB-strålene produksjonen av mer melanin. Bruningen er en av hudens beskyttelsesmekanismer, men man oppnår ikke denne beskyttelsen dersom UV-kilden bare inneholder UVA. Derfor beskytter ikke brunfargen man får i solarium mot solbrenthet i like stor grad som den brunfargen men oppnår i naturlig sollys!
Huden tåler best små doser sol fordelt over lang tid. Solplasteret "Personlig UV-varsler" kan hjelpe deg til å overholde WHO sine anbefalinger om UV-stråling.
En ukes intensiv soling på stranden ved Middelhavet er en risikosport som kan gi alvorlige følger i form av permanente solskader og i verste fall utvikling av hudkreft. Det viktigste man kan gjøre er å unngå å bli brent. Blir huden rød er skaden et faktum og den kan ikke repareres.
Lys og vinterblek hud blir lettest brent og trenger gradvis tilvenning til solen.
Sjokksoling gir solbrenthet og flassing og kan gi soleksem. Overdreven soling over lengre tid gir tørr, rynket og læraktig hud. I verste fall utvikles hudkreft. Huden trenger tid til å bygge opp sitt naturlige forsvar mot solen. Lys hud er mer ømfintlig en mørk hud og lys hud har mindre egenbeskyttelse.